Eg bestilde to av dei tidlegare i veka, men då har eg litt fleire på lista til neste bestilling.

G. K. Chesterton: A Prophet for the 21st Century av Aidan Mackey – kort og grei.

G. K. Chesterton: The Apostle of Common Sense av Dale Ahlquist – Flott og fyndig

G. K. Chesterton: Thinking Backward, Looking Forward av Stephen R. L. Clark – Om bredden i hans betydning

Chesterton on War and Peace: Battling the Ideas and Movements that Led to Nazism and World War II av Michael W. Perry – Om kampen mot rasehygiene og rasistisk krig

Chesterton and the Romance of Orthodoxy: The Making of GKC, 1874-1908 av William Oddie. Første del av den så langt beste biografien, dessverre ikke kommet lenger.

Ihvertfall de tre første kan være direkte nyttige for oppgaven, de to siste er mer for deg selv.

Eg leker med tanken på å ha om Chestertons liv, virke og innflytelse i særemne i norsk til våren, så eg lurte på om du hadde nokre gode boktips om slike ting?

Noko som ikkje nødvendigvis er ein dårleg ting.

Hvor har det forresten de siste dagene vært aktuelt å diskutere kristendommens betydning gjennom historien? Jeg vil være med på debatten!

Det å spørre “hvorfor fremme vår egen egoisme” er det samme som å spørre “hvorfor skal en lunge brukes til å puste med?” Jovisst overlever vi (handler egoistisk) ved å leve i fellesskap, og det fellesskapet består av å leve FREDELIG sammen. Det som kjennetegner oss mennesker er jo nettopp at vi lever sivilisert, ikke som dyr. *Dyr* grafser til seg av alt og alle. Vi mennesker gjør ikke det, fordi vi er sosiale egoister.

Det å spørre “hvorfor skal vi ikke fremme overlevelsen til andre arter på bekostning av oss selv?” er som å spørre “hvorfor skal en lunge brukes til å puste med og ikke til å kvele oss med?” Lungens funksjon er å puste for at vi skal overleve. Derfor har vi lunger. Derfor eksisterer vi. På tilsvarende vis: moralens funksjon er å motivere oss til å handle i vår egeninteresse. Derfor har vi moral. Derfor eksisterer vi. Egoisme er LIVETS moral. Selv-ofring (altruisme) er DØDENS moral.

“Igjen beskriver du berre at me har oppført oss egoistisk for å fremme vår egen overlevlse, men du begrunner ikkje kvifor ein bør fortsette å oppføre seg slik.”

Det du ultimat sett egentlig spør er hvorfor vi bør velge å leve og ikke velge å begå selvmord. Vel, det er umoralsk å begå selvmord. Det er umoralsk å ikke være levende. Det er umoralsk å ikke leve som menneske. Mennesket eksisterer fordi det handler i sin egeninteresse. Det er dens natur, dens grunn til å eksistere. Å handle i mot dette er å velge døden over livet. Du må gjerne velge døden for min del, men hvorfor mener du at dette er moralsk riktig? På hvilken måte kan menneskeofring rettferdiggjøres?

Det jeg har gjort nå er å bevise for deg at egoismen er den objektive moral. Det er livets moral, og den lar seg utlede fra biologien på samme måte som Newtons lover lar seg utlede fra å observere materie: på vitenskaplig, objektivt vis. Jeg tror du fullt ut forstår argumentet, du liker bare ikke svaret fordi du er trent opp til at dødens moral er det riktige.

Igjen beskriver du berre at me har oppført oss egoistisk for å fremme vår egen overlevlse, men du begrunner ikkje kvifor ein bør fortsette å oppføre seg slik.

Eg har ingen problem med å innrømme at for å kunne begrunne ein objektiv moral må ein ty til ei eller anna form for tru. No har eg personleg ei tradisjonell kristen tru, mellom anna på grunn av at eg ikkje ser korleis ein kan begrunne moral utan Gud. Det handlar ikkje om korleis eg kan vite kva som er rett og galt (obenberring eller ikkje), men om det faktisk eksisterer noko som objektivt sett er moralsk.

Og så til svaret: jeg bruker begrepet moral normativt. Jeg spør ikke hva moral ER for noe (en beskrivelse), jeg spør HVORFOR vi i det hele tatt er født med evnen til å ha moralfølelse. Svaret jeg får er ikke en beskrivelse men en årsakssammenheng: en biologisk FUNKSJONALITET. Svaret er altså at vi er utstyrt med moralorganet fordi vi har utviklet det via naturlig seleksjon. Evolusjon har avlet moral frem fordi det bidrar til å fremme vår overlevelse. Herunder ligger det noe normativt: moral forteller oss hva vi BØR gjøre, og evolusjonsteorien forteller oss HVORFOR: for å fremme vår egeninteresse.

Uten biologiske vesener hadde ikke rett og galt eksistert. Moral eksisterer ene og alene fordi vi mennesker eksisterer. Dette ser du ikke ut til å ta inn over deg. Du innbiller deg at selv om det ikke eksisterte noe liv på jorden så ville det fremdeles være noe rett og galt. Dette er platonsk verdensbilde og du appellerer da til et overnaturlig moralbegrep, altså moral som ikke er forankret i virkeligheten. Det må du gjerne gjøre, men da må du være såpass ærlig å si at du er religiøs og at du mener at X er rett og Y er galt fordi du har fått en åpenbaring om det gjennom følelsene dine. Jeg derimot har en NATURLIG moral, altså en som er utledet av virkeligheten. Dette er ikke noe jeg er kommet frem til via åpenbaring men gjennom logikk. Valget du står overfor er altså om du skal basere deg på det overnaturlige eller om du skal basere deg på det naturlige.